På høsten har sarvah, reinoksene, store flotte gevir og det er på denne tida de er på det største. Foto Aina Bye

På sommeren begynner reinen å spise seg opp

Tjaktegiesie, høstsommer eller seinsommer. På denne tiden sprer ofte reinen seg mer og vandrer ikke lenger sammen i store flokker. Man sier ofte at reinen løper etter soppen. Det kan gjøre det vanskeligere å få samlet flokken igjen. Om høsten finner reinen også mat i myrområder, og reinen fortsetter med å ete seg opp mens det ennå finnes grønne planter.

Tjaktje, på høsten i september, starter brunsttiden/parringstiden. Skïerede er sørsamisk og brukes om september, men det betyr også parringstiden/brunsttiden. På denne tiden av året er reinen på sitt største. Reinsbukkene har store flotte gevir og skal nå kjempe om å få pare seg med simlene. For reineierne er også høsten en tid for å samle reinflokken til slakting, da de fleste i den moderne reindrifta begynner slaktesesongen om høsten.

Tjaktjedaelvie, høstvinter eller senhøst, beiter reinen gjerne på myrer. Selv om myrene fryser, kan grønne skudd av noen starrarter likevel være å finne. Reinen går også over til å beite mer på lav etter at gresset har visnet. På denne tiden er det også mange som begynner flyttinga av reinflokken til vinterbeiteområdene. Det er også en tid for reinskillinger, det vil si at hvis rein fra ulike områder har blitt sammenblandet, så skiller reineierne ut sine dyr før de flytter til vinterbeiteområdene.

Daelvie, på vinteren avgjør ofte snøforholdene om reinen klarer å få tak i mat. Reinen er en god graver med sine brede klover, men blir det for hardt og islag i snøen, blir det vanskelig for reinen å komme til beitet. Reinsbukkene er sterkere enn simlene og kalvene til å grave beitegroper, men bukkene mister de store gevirene på senhøsten. Simlene har sine gevir til etter kalvingen på våren. Det gjør at simlene kan jage unna bukkene og på den måten få litt hjelp til å komme til maten. På vinteren utgjør laven det viktigste beitet for reinen, i tillegg til lyng, ris og kjerr.

Gïjredaelvie, vårvinter. Når dagene igjen begynner å bli lengre og lysere, samler reineierne flokken og vandringen mot kalvingslandet nærmer seg. Reindriftsutøverne har en viktig jobb med å samle flokken slik at alle dyra blir med.

Hva har du lært om reinen og dens vandringer?

REINEN OG DENS VANDRINGER

Hvorfor vandrer reinen over store områder i løpet av et år?

REINEN OG FØDEN

Hva slags mat spiser reinen?

REINEN OG REINDRIFTSÅRET

Når begynner reindriftsåret?

REINSKILLING

Hvordan kan reineierne skille ut sine rein fra reinflokken?

ÅRSTIDENE

Hva heter vinter på sørsamisk?

Visste du på samisk så har bjørnen flere navn? Tradisjonen sier at man før brukte ulike navn på bjørnen for at den ikke skulle høre at saemieh snakket om den. Bjørnen kalles blant annet duvrie, bïerne, beere, gumise, luvjie, bïessh-aajja og boelt-aajja.

Steder å besøke og spor å finne i naturen

Bølareinen og helleristningene

Bølareinen er en helleristning som består av en naturalistisk uthugget rein, 180 centimeter lang og 136 centimeter høy. Bølareinen ble oppdaget i 1842 og er en av de mest kjente helleristningene i Norge og Skandinavia. På 1960-tallet ble også Bjørnen oppdaget, og øvrige helleristninger ble oppdaget etter 2001. Helleristningene ved Bøla ble laget for 4000-5000 år siden. De ligger i tilknytning til en liten foss nære Snåsavatnet.

Besøk Bølareinen og helleristningene

Gaaltije

I Staare, Östersund, ligger Gaaltije - Sydsamiskt kulturcentrum. Gaaltije er det sørsamiske ordet for vannkilde, og som navnet tilsier er Gaaltije i Östersund en kilde for kunnskap. Der kan du läre deg mer om samisk kunst og kultur, og der finnes en butikk med samisk sølv, reinkjøtt, litteratur, inredningsartikler og vätnoe, samisk sløyd.

Besøk Gaaltije

Lopme Laante

Lopme Laante er en samisk park med samer og samisk næring som tema. De som besøker parken er både yngre og eldre personer som ønsker å lære seg mer om den samiske kulturen og det mangfoldet. I den store tregammen serveres reinkjøtt. Man kan også få smake på det samiske brødet gaahkoe, og drikke bålkaffe, prïhtjege, med kaffeost mens man inntar atmosfæ.

Besøk Lopme Laante

Saemien Sijte

Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kultursenter som ligger på Snåsa i Trøndelag. Saemien Sijte tar imot besøkende gjennom hele året, og formidler om sørsamisk kultur og historie, før og nå. I museumsbutikken skal du finne det seneste innen sørsamisk litteratur.

Besøk Saemien Sijte

Finnmon

Trolig har dette stedet fått sitt navn fra benevnelsen finn, som i dette området, tidligere ble brukt om samer. Fra sine reiser i Jämtland omkring 1800, skrev historikeren Fale Burman: “Reste tillbaka från Finnmon.

Besøk Finnmon

Köpmanholmen

På Köpmanholmen har flere samiske befolkningsgrupper holdt til. På et kart fra 1797 nevnes en «Lappstuga» ved det som tidligere het Rödnäsudden, i dag Kärleksudden, og lengst ut på odden skal samer også ha bodd i gammer.

Besøk Köpmanholmen

Fangstgrop

En fangstgrop er en gravd grop for fangst av ville dyr, vanligvis elg eller villrein. Det er den vanligste kulturminnetypen i Skandinavias innland. Det sørsamiske språket har mange ord for fangstgrop, noen av ordene presiserer også hvilket dyr det er som skal fanges i dem

Lær mer om Fangstgrop

Beingjemme

Beingjemmer er en samling ubrente og margklyvde reinbein som er plassert på en beskyttet plass. De finnes vanligvis på eller i tilknytning til samiske boplasser. Beingjemmer har flere funksjoner.

Lær mer om Beingjemme

Bergkunst

Bergkunst er et globalt fenomen som kommuniserer tanker og ideer. Det er bilder risset inn og malt på stein og bergheller. Bergkunst anses å befinne seg på spesielle steder i landskapet. Mange ganger virker det som at disse stedene har vært viktige for både mennesker og dyr, under det tidspunktet inrissingene eller maleriene fant sted.

Lær mer om Bergkunst

Hornsamling

Hornsamlinger ligger ofte i tilknytning til boplasser. De kan være av betydelig størrelse. I samisk historie er geviret en metafor for noe som gjenfødes hver år, og dør.

Lær mer om Hornsamling

Offerplats

I den samiske kulturen finnes det mange forskjellige slags offerplasser og mange stedet viet til ofre. Offerhandlinger handler ofte om å gi noe tilbake og beholde lykken med det du får fra moder jord, et takkeoffer.

Lær mer om Offerplats

Røykbål

Om sommeren kan reinsdyr bli svært plaget av insekter. En måte å holde reinflokken samlet samt gi dem litt avlastning fra insektene, kan være å lage en røyk ild som avgir mye røyk.

Lær mer om Røykbål

Røys

Ei røys er i hovedsak en liten haug med stein uten jordfylling. Ofte har de form av yttersiden av en hvelving. Rydningsrøyser forekommer av og til knytta til reingjerder. Poenget har vært å få bort uønsket stein fra et område,

Lær mer om Røys

Reingjerde

Et reingjerde er et gjerde som brukes til å holde reiner innenfor et begrenset område under arbeid. Reingjerdet brukes for eksempel til å skille ut, merke, slakte eller fôre rein.

Lær mer om Reingjerde