Bølareinen er en av de mest kjente helleristningene i Skandinavia
Bølareinen er en helleristning som består av en naturalistisk uthugget rein, 180 centimeter lang og 136 centimeter høy. Bølareinen ble oppdaget i 1842 og er en av de mest kjente helleristningene i Norge og Skandinavia. På 1960-tallet ble også Bjørnen oppdaget, og øvrige helleristninger ble oppdaget etter 2001. De andre motivene som finnes er en liten elg, fugl og en menneskefigur med stav som går på ski, og noe som kan være en vulva. Dessuten finnes det noen ristninger som ikke danner et klart motiv som vi i dag har klart å skille ut.
Helleristningene ved Bøla ble laget for 4000-5000 år siden. De ligger i tilknytning til en liten foss nære Snåsavatnet.
Helleristningene hører til de eldre i området som gjerne blir kalt jakt- fangstkulturenes helleristninger i Skandinavia. Da helleristningene ble laget lå de nære fjorden ved havet, det som da var de indre delene av Trondheimsfjorden. Fra samisk hold har det gjentatte ganger blitt påpekt at Bølareinen ikke er en sarva, reinokse.
Trolig er det en aaltoe, simle eller en såkalt staajne, en simle som ikke får kalv, men som havner i en slags mellom posisjon mellom hann- og hunndyr, både i størrelse, fysikk og temperament.
Fra samisk hold har staajne, som ikke er så vanlige blitt ansett som viktige og lykkebærende. De kobles til nåejtie, nåjd og dens behov for å kunne røre seg i ulike grenseland, og mellom denne virkeligheten og andre dimensjoner. Om Bølareinen i stedet forestiller en aaltoe, simle, så kan en del av betydningen kobles til fruktbarhet. Aaltoe bærer frem og føder miesieh, reinkalvene. Helleristninger av elger fra samme tid viser også at det da er hunndyrene som er avbildet, da de nesten uten unntak er avbildet uten horn. Aaltoe er dessuten det dominante dyret i flokken på vinterhalvåret da sarvah, reinoksene ikke har gevir på vinteren. Hvis Bølareinen er en aaltoe kan det i så fall fortelle at avbildningen foregår på vinterhalvåret. Skiløperen ved Bøla indikerer jo også vintertid.