Miesie, reinkalven, fødes på våren og er raskt oppe på beina. Foto Aina Bye

Når kalvene fødes begynner året på nytt

De åtte årstiders folk – den samiske kulturen deler gjerne året inn i åtte årstider. Det nye året begynner med at kalvene fødes på våren, og årstidene følger reinens år.

I mai fødes miesieh, reinkalvene, og da starter gïjre, våren. Simlene har da søkt seg tilbake til kalvingslandet, det området der de selv ble født. På denne tiden er reinflokken, og spesielt simlene med sine nyfødde kalver, sårbare for forstyrrelser. Det gjelder både fra mennesker og dyr. Reineierne ser til flokkene på avstand for å forstyrre så lite som mulig, men samtidig passe på for farer i naturen som rovdyr.

Når reinkalvene fødes kommer de seg raskt på beina. Den feite reinmelka er den viktigste føden. Reinkalvene kan tåle snø og uvær, men er lette bytter for rovdyr. Ørna finner veien til kalvingslandet og bjørnen er sulten når den har våknet og kommer ut fra hiet. På gïjregiesie, forsommeren, er nettene lysere. Alt ettersom snøen smelter vokser det også frem grønt gress, blomster, urter og knopper på trærne som gir godt beite. Kalvene blir større og sterkere. Sarvah, oksereinene, samles ofte i mindre flokker og går adskilt.

Sommerens kalvmerking er årets høytid

Fra slutten av juni og inn i juli, når myggen kommer, samles reinene i større flokker og reinkalvene kan merkes. Giesie, sommeren, med kalvmerking i fokus er årets høytid. Kalvene følger simla og gjennom å se på hennes merke kan reineieren vite hvem sin kalv det er. Hver enkelt reineier har sitt eget merke som kalven merkes med. Kalvmerkingen samler hele familien, og barna deltar i arbeidet. Det pågår ofte på natten eller tidlig på morgenen for at det ikke skal bli så varmt for reinsdyra som er i gjerdet. Der det finnes snøflekker søker reinflokken seg ofte dit på varme dager for å avkjøle seg og slippe unna den verste insektplagen.

Del 3 – På sommeren begynner reinen å spise seg opp

Steder å besøke og spor å finne i naturen

Bølareinen og helleristningene

Bølareinen er en helleristning som består av en naturalistisk uthugget rein, 180 centimeter lang og 136 centimeter høy. Bølareinen ble oppdaget i 1842 og er en av de mest kjente helleristningene i Norge og Skandinavia. På 1960-tallet ble også Bjørnen oppdaget, og øvrige helleristninger ble oppdaget etter 2001. Helleristningene ved Bøla ble laget for 4000-5000 år siden. De ligger i tilknytning til en liten foss nære Snåsavatnet.

Besøk Bølareinen og helleristningene

Gaaltije

I Staare, Östersund, ligger Gaaltije - Sydsamiskt kulturcentrum. Gaaltije er det sørsamiske ordet for vannkilde, og som navnet tilsier er Gaaltije i Östersund en kilde for kunnskap. Der kan du läre deg mer om samisk kunst og kultur, og der finnes en butikk med samisk sølv, reinkjøtt, litteratur, inredningsartikler og vätnoe, samisk sløyd.

Besøk Gaaltije

Lopme Laante

Lopme Laante er en samisk park med samer og samisk næring som tema. De som besøker parken er både yngre og eldre personer som ønsker å lære seg mer om den samiske kulturen og det mangfoldet. I den store tregammen serveres reinkjøtt. Man kan også få smake på det samiske brødet gaahkoe, og drikke bålkaffe, prïhtjege, med kaffeost mens man inntar atmosfæ.

Besøk Lopme Laante

Saemien Sijte

Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kultursenter som ligger på Snåsa i Trøndelag. Saemien Sijte tar imot besøkende gjennom hele året, og formidler om sørsamisk kultur og historie, før og nå. I museumsbutikken skal du finne det seneste innen sørsamisk litteratur.

Besøk Saemien Sijte

Finnmon

Trolig har dette stedet fått sitt navn fra benevnelsen finn, som i dette området, tidligere ble brukt om samer. Fra sine reiser i Jämtland omkring 1800, skrev historikeren Fale Burman: “Reste tillbaka från Finnmon.

Besøk Finnmon

Köpmanholmen

På Köpmanholmen har flere samiske befolkningsgrupper holdt til. På et kart fra 1797 nevnes en «Lappstuga» ved det som tidligere het Rödnäsudden, i dag Kärleksudden, og lengst ut på odden skal samer også ha bodd i gammer.

Besøk Köpmanholmen

Fangstgrop

En fangstgrop er en gravd grop for fangst av ville dyr, vanligvis elg eller villrein. Det er den vanligste kulturminnetypen i Skandinavias innland. Det sørsamiske språket har mange ord for fangstgrop, noen av ordene presiserer også hvilket dyr det er som skal fanges i dem

Lær mer om Fangstgrop

Beingjemme

Beingjemmer er en samling ubrente og margklyvde reinbein som er plassert på en beskyttet plass. De finnes vanligvis på eller i tilknytning til samiske boplasser. Beingjemmer har flere funksjoner.

Lær mer om Beingjemme

Bergkunst

Bergkunst er et globalt fenomen som kommuniserer tanker og ideer. Det er bilder risset inn og malt på stein og bergheller. Bergkunst anses å befinne seg på spesielle steder i landskapet. Mange ganger virker det som at disse stedene har vært viktige for både mennesker og dyr, under det tidspunktet inrissingene eller maleriene fant sted.

Lær mer om Bergkunst

Hornsamling

Hornsamlinger ligger ofte i tilknytning til boplasser. De kan være av betydelig størrelse. I samisk historie er geviret en metafor for noe som gjenfødes hver år, og dør.

Lær mer om Hornsamling

Offerplats

I den samiske kulturen finnes det mange forskjellige slags offerplasser og mange stedet viet til ofre. Offerhandlinger handler ofte om å gi noe tilbake og beholde lykken med det du får fra moder jord, et takkeoffer.

Lær mer om Offerplats

Røykbål

Om sommeren kan reinsdyr bli svært plaget av insekter. En måte å holde reinflokken samlet samt gi dem litt avlastning fra insektene, kan være å lage en røyk ild som avgir mye røyk.

Lær mer om Røykbål

Røys

Ei røys er i hovedsak en liten haug med stein uten jordfylling. Ofte har de form av yttersiden av en hvelving. Rydningsrøyser forekommer av og til knytta til reingjerder. Poenget har vært å få bort uønsket stein fra et område,

Lær mer om Røys

Reingjerde

Et reingjerde er et gjerde som brukes til å holde reiner innenfor et begrenset område under arbeid. Reingjerdet brukes for eksempel til å skille ut, merke, slakte eller fôre rein.

Lær mer om Reingjerde