Hero image
Mye av samisk livsstil og kultur er formet rundt reinen, reindrifta og naturen. Foto Aina Bye

Reinens vandring former kultur

Vår samiske kultur har endret seg gjennom tidene, men reinen og reindrifta er fortsatt like betydningsfull.

Reinen er Skandinavias eldste hjortedyr. Den har vært her siden isen dro seg tilbake etter den siste istidens slutt og var det viktigste byttet for de første menneskene i de isfrie områdene. Tidspunktet for når reindriften oppstod er ukjent, men da reinen begynte å utgjøre grunnlag for samisk kultur, ble den en viktig del av vårt liv. Mye av vår livsstil og kultur er formet av reinen, reindrift og natur. Reinen kan gjøre omfattende forflyttinger i løpet av et år, noe som i stor grad styres av tilgangen til føde, som varierer med årstidene. Den består av burhvieh, lav, kraesieh, gress, sjædtoeh, urter, hïngsh, lyng og goebperh, sopp.

Reinens beiteområder er vidstrakte

Reinen er et vanedyr og tar ofte de samme vegene under sine forflytninger, år etter år, der det er mulig. Naturlige instinkter som å få sin kalv, miesie, på samme sted som tidligere, påvirker vandringen. Både årstider og vær påvirker vandringene. Når det er varme så søker reinen seg til svalere områder, for eksempel opp på høyfjellet. Ved snøfall og harde vinterstormer kan den søke beskyttelse mot været i skogen. Beiteområdene er ofte vidstrakte og reinens vandringer ble etablert lenge før nasjonsgrensene ble fastsatt. I dag påvirkes reinens flyttemønster også av oss mennesker og samfunnets inngrep, som vindkraftutbygginger, turisme, veier og andre utbygginger.

En levende næring i hele det sørsamisk området

Reindrift er en levende næring i hele det sørsamiske området, både på den norske og på den svenske siden av landegrensen. Vår livsstil med reinen fortsetter selv om den har forandret seg over tid. Det viktigste produktet fra reinen i dag er kjøttet. Hos reindriftsfamilier har reinkjøtt alltid hatt en uvurderlig betydning. I løpet av høstmånedene er det tid for slakt der den største mengden av kjøtt går til salg. Kjøtt til husbehov fryses inn og en del konserveres tradisjonelt gjennom salting, tørking og røyking, til gejhkiebearkoe, tørrkjøtt, og soevesbearkoe, røykakjøtt.

Del 2 – Reindriftsåret begynner når kalvene fødes

 

Steder å besøke og spor å finne i naturen

Bølareinen og helleristningene

Bølareinen og helleristningene

Bølareinen er en helleristning som består av en naturalistisk uthugget rein, 180 centimeter lang og 136 centimeter høy. Bølareinen ble oppdaget i 1842 og er en av de mest kjente helleristningene i Norge og Skandinavia. På 1960-tallet ble også Bjørnen oppdaget, og øvrige helleristninger ble oppdaget etter 2001. Helleristningene ved Bøla ble laget for 4000-5000 år siden. De ligger i tilknytning til en liten foss nære Snåsavatnet.  

Besøk Bølareinen og helleristningene
Gaaltije

Gaaltije

I Staare, Östersund, ligger Gaaltije - Sydsamiskt kulturcentrum. Gaaltije er det sørsamiske ordet for vannkilde, og som navnet tilsier er Gaaltije i Östersund en kilde for kunnskap. Der kan du läre deg mer om samisk kunst og kultur, og der finnes en butikk med samisk sølv, reinkjøtt, litteratur, inredningsartikler og vätnoe, samisk sløyd.

Besøk Gaaltije
Lopme Laante

Lopme Laante

Lopme Laante er en samisk park med samer og samisk næring som tema. De som besøker parken er både yngre og eldre personer som ønsker å lære seg mer om den samiske kulturen og det mangfoldet. I den store tregammen serveres reinkjøtt. Man kan også få smake på det samiske brødet gaahkoe, og drikke bålkaffe, prïhtjege, med kaffeost mens man inntar atmosfæ.

Besøk Lopme Laante
Saemien Sijte

Saemien Sijte

Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kultursenter som ligger på Snåsa i Trøndelag. Saemien Sijte tar imot besøkende gjennom hele året, og formidler om sørsamisk kultur og historie, før og nå. I museumsbutikken skal du finne det seneste innen sørsamisk litteratur.

Besøk Saemien Sijte
Finnmon

Finnmon

Trolig har dette stedet fått sitt navn fra benevnelsen finn, som i dette området, tidligere ble brukt om samer. Fra sine reiser i Jämtland omkring 1800, skrev historikeren Fale Burman: “Reste tillbaka från Finnmon.

Besøk Finnmon
Köpmanholmen

Köpmanholmen

På Köpmanholmen har flere samiske befolkningsgrupper holdt til. På et kart fra 1797 nevnes en «Lappstuga» ved det som tidligere het Rödnäsudden, i dag Kärleksudden, og lengst ut på odden skal samer også ha bodd i gammer.

Besøk Köpmanholmen
Fangstgrop

Fangstgrop

En fangstgrop er en gravd grop for fangst av ville dyr, vanligvis elg eller villrein. Det er den vanligste kulturminnetypen i Skandinavias innland. Det sørsamiske språket har mange ord for fangstgrop, noen av ordene presiserer også hvilket dyr det er som skal fanges i dem

Lær mer om Fangstgrop
Beingjemme

Beingjemme

Beingjemmer er en samling ubrente og margklyvde reinbein som er plassert på en beskyttet plass. De finnes vanligvis på eller i tilknytning til samiske boplasser. Beingjemmer har flere funksjoner.

Lær mer om Beingjemme
Bergkunst

Bergkunst

Bergkunst er et globalt fenomen som kommuniserer tanker og ideer. Det er bilder risset inn og malt på stein og bergheller. Bergkunst anses å befinne seg på spesielle steder i landskapet. Mange ganger virker det som at disse stedene har vært viktige for både mennesker og dyr, under det tidspunktet inrissingene eller maleriene fant sted.

Lær mer om Bergkunst

Hornsamling

Hornsamlinger ligger ofte i tilknytning til boplasser. De kan være av betydelig størrelse. I samisk historie er geviret en metafor for noe som gjenfødes hver år, og dør.

Lær mer om Hornsamling

Offerplats

I den samiske kulturen finnes det mange forskjellige slags offerplasser og mange stedet viet til ofre.  Offerhandlinger handler ofte om å gi noe tilbake og beholde lykken med det du får fra moder jord, et takkeoffer.

Lær mer om Offerplats
Røykbål

Røykbål

Om sommeren kan reinsdyr bli svært plaget av insekter. En måte å holde reinflokken samlet samt gi dem litt avlastning fra insektene, kan være å lage en røyk ild som avgir mye røyk. 

Lær mer om Røykbål
Røys

Røys

Ei røys er i hovedsak en liten haug med stein uten jordfylling. Ofte har de form av yttersiden av en hvelving. Rydningsrøyser forekommer av og til knytta til reingjerder. Poenget har vært å få bort uønsket stein fra et område,

Lær mer om Røys
Reingjerde

Reingjerde

Et reingjerde er et gjerde som brukes til å holde reiner innenfor et begrenset område under arbeid. Reingjerdet brukes for eksempel til å skille ut, merke, slakte eller fôre rein. 

Lær mer om Reingjerde

Baalka er utviklet gjennom Interregprosjektene Beavnardahke og Sámis on the Coast – Beavnardahke II, to prosjekt av Gaaltije – sydsamiskt kulturcenter i Östersund og Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Prosjektene er finansiert av Interreg Nord, Saemiedigkie, Länsstyrelsen Västernorrland, Länsstyrelsen Jämtlands län, Kulturrådet og Trøndelag Fylkeskommune.

 

  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
Logotype in footer
Logotype in footer