Hero image
Ved en stor og omtalt furu, Finnmo-tallen, finnes rester etter to ildsteder. Foto Ann Kristin Solsten

Finnmon – beiteområde med lange tradisjoner

Trolig har dette stedet fått sitt navn fra benevnelsen finn, som i dette området, tidligere ble brukt om samer. Fra sine reiser i Jämtland omkring 1800, skrev historikeren Fale Burman: “Reste tillbaka från Finnmon. Detta ställe har fått sitt namn af lappar, som i förra tider innehaft denna trakt och betat sina renar på ännu befintliga Renmoss-floar vid Svartsjöarne”. Også lappar er en benevnelse på samer som ikke lengre blir brukt.

At Burman allerede i 1800 skrev at samer og reinsdyr oppholdte seg i dette området i “förra tider”, altså i tidligere tider, kan dessuten vise til at deres bruk av området strekker seg mye lengre tilbake i tid enn som så. Kanskje var det en fastboende skogssamisk befolkning som langt tilbake var bosatte ved Finnmon?

Også i nyere tid har Finnmon blitt brukt av samer for reinbeite, da i hovedsak vinterstid. Det finnes opplysninger om at personer var bosatt i lavvo i dette området under vinteren, også så nært i tid som på 1930-tallet, og der, like ved en stor og omtalt furu, finnes rester etter to ildsteder som kan være fra denne tiden.

Fortsatt lyser myrene ved Finnmon hvite av reinlav.

Finnmon
Finnmon er et område med lange tradisjoner som reinbeitesland

Baalka er utviklet gjennom Interregprosjektene Beavnardahke og Sámis on the Coast – Beavnardahke II, to prosjekt av Gaaltije – sydsamiskt kulturcenter i Östersund og Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Prosjektene er finansiert av Interreg Nord, Saemiedigkie, Länsstyrelsen Västernorrland, Länsstyrelsen Jämtlands län, Kulturrådet og Trøndelag Fylkeskommune.

 

  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
Logotype in footer
Logotype in footer