Bergkunst kommuniserer tanker og ideer

Bergkunst er et globalt fenomen som kommuniserer tanker og ideer. Det er bilder risset inn og malt på stein og bergheller. I Skandinavia er bergkunsten delt inn i en eldre og yngre periode.

Den eldre bergkunsten er vanligvis kalt jeger- og fangstfolkets bergkunst. De fleste ble laget for 4000 – 6000 år siden, men yngre bergkunst finnes også. Hovedsakelig består avbilningene av ville dyr rein, elg, bjørn, fisk og marine pattedyr. Noen mennesker eller menneskelignende figurer forekommer også ofte opp i en slags jaktscener, eller i et samspill med dyrene.

Den yngre bergkunsten forekommer først og fremst i Sør-Skandinavia, men finnes også i Trøndelag. Den oppkom hovedsakelig under bronsealderen, det vil si for 3800 – 2500 år siden. Avbildningene skildrer til stor del jordbruksaktiviteter som pløying av jorden, hester, okser, båter og krigere med sverd, spyd, skjold og økser som noen ganger slåss og deltar i stridigheter.

Senere helleristninger forekommer også, men ikke i samme grad. Noen av de yngste kjente helleristningene finnes i Saepmie, i Padjelanta i Jokkmokk kommune, og oppsto under middelalderen og inn mot nyere tid.

Bergkunsten finnes på spesielle steder i landskapet 

Bergkunst anses å befinne seg på spesielle steder i landskapet. En vanlig observasjon er at helleristninger er i nærhet til vann, men dette er langt ifra alltid tilfelle. Av oss samer er vann er tradisjonelt sett på som det emnet som gir mest kraft og livslyst. Det finnes mange historier om offer til fosser etter vellykkede jakter. Ofte har da en del av et jaktbytte blitt ofret til fossen for at dyret skulle gjenoppstå og deretter la seg bli jaktet på igjen. Horn, mat, tobakk og annet kunne bli ofret med samme formål. Blant våre samiske tradisjonsbærere er det fortsatt kjent hvorfor akkurat fosser er det riktige stedet for offer. Hellebilder påtreffes ofte på det som antas å ha vært viktige ferdselsveier. Mange ganger virker det som at disse stedene har vært viktige for både mennesker og dyr, under det tidspunktet inrissingene eller maleriene fant sted.

Hvorfor sluttet folk med bergkunst? 

Hvorfor jegere og samlere sluttet å risse inn og skildre sin bildeverden på Skandinavias steinheller, er et tema som er lite undersøkt. Hva skjedde egentlig etterpå? Etterkommerne til de som utførte kunsten forble i området. Det gjorde også de andre menneskene som levde av jordbruk og husdyrhold. Var det ikke lenger nødvendig for jegere og fangstmenn å manifestere sin tilstedeværelse med hjelp av denne type bildekunst? Eller ble bildene, av ukjent grunn, flyttet til steder som hadde vært i bruk tidligere, eller som var helt nye? Vi vet faktisk ikke når, og heller ikke sikkert, om stedene med bergkunsten ble glemt. Kystlandskapet endret seg over tid på grunn av landhevingen og havnet dermed lenger bort fra vannet. Noen av stedene ble sikkert glemt bort under tidens gang, men kanskje ikke alle.