Hero image
Jakt og fiske har alltid vært et viktig komplement til reindriften. Foto Aina Bye

Det samiske folket har ulike næringer som levemåte

I de aller første nedtegnelsene som omhandler samer, beskrives samer som et jagende folk, og, selv etter overgangen til en mer nomadiserende reindrift som forskere mener kan ha inntruffet allerede på 1400-1500-tallet, har jakt fortsatt å väre et viktig komplement til reindriften. Slik er det også i våre dager.

I tillegg til at jakt hovedsakelig har blitt gjennomført for å skaffe føde, har jakten også forekommet som deler av rituelle handlinger, og jakt på rovdyr har blitt utført for å beskytte tamdyrene, reinene. Mens enkelte reineiende samer bedrev, og fremdeles bedriver, jakt i tillegg til reindriften, var det tidligere mange som fullt ut satset på jakten som næringsvei, både for å skaffe føde, og for å holde områdene der reinene oppholdt seg fritt for rovdyr.

Fjellsamer, skogssamer og sjøsamer

Den mest kjente og mest utbredte samiske kulturen er fjellsamenes, som sannsynligvis også er den de fleste tenker på når det blir snakk om samer og samisk kultur. Fjellsamene er nomadiske, og har tradisjonelt flyttet ofte og langt med sine reinflokker. Mens de oppholder seg med sine reiner i fjellområdene under sommerhalvåret, flytter de mot skogene, eller mot kysten, der tilgangen på beite for dyrene er bedre, når vinteren kommer.

I deler av det svenske og finske området av Saepmie, finnes dessuten skogssamer. Som navnet tilsier holder den skogssamiske næringen i hovedsak til i skogstraktene, og, mens svenske skogssamer i dag bare finnes i Lappland, hadde de tidligere, med stor sannsynlighet, en mye større utbredelse. Blant annet fantes tidligere flere lappskatteland i Norra Ångermanland, som beboddes av skogssamer, og skrevne kilder forteller om skogssamer også i Mellansverige. Skogssamene, som sannsynligvis er av svært høy alder, har tradisjonelt levd av jakt, fiske og reindrift. Som fjellsamene, er også skogssamene et nomadiserende folk, men deres område, der de har rørt seg mellom ulike fiskevann og etter tilgang til beite for dyrene, har vært mer begrenset.

En annen samisk kultur av svært høy alder er sjøsamenes. Denne kulturen har sitt feste i kystområdene, i dag hovedsakelig langs den nordligste norskekysten. Tidligere, ved inngangen av 1800-tallet, forekom, på norsk side, sjøsamer også i Trøndelag og Helgeland. Sjøsamer har oftest ikke hatt reindrift som hovednæring, men deres liv har tradisjonelt vært preget av jakt og fiske, og gårdsbruk.

Bøla kafé

Bøla kafé

På Bøla kafé serveres det lokalprodusert mat like ved den kjente helleristningen Bølareinen. Her kan du bli bedre kjent med sørsamisk kultur gjennom maten og ta en kort spasertur ned til det kjente helleristningsfeltet på Bøla som er lett tilgjengelig.

Besøk Bøla kafé
Gaaltije

Gaaltije

I Staare, Östersund, ligger Gaaltije - Sydsamiskt kulturcentrum. Gaaltije er det sørsamiske ordet for vannkilde, og som navnet tilsier er Gaaltije i Östersund en kilde for kunnskap. Der kan du läre deg mer om samisk kunst og kultur, og der finnes en butikk med samisk sølv, reinkjøtt, litteratur, inredningsartikler og vätnoe, samisk sløyd.

Besøk Gaaltije
Hucksjöåsen

Hucksjöåsen

Her kan du bli bedre kjent med gammen i Hucksjöåsen, dens historie, familien og byaföreningens, grendelagets engasjement.

Besøk Hucksjöåsen
Saemien Sijte

Saemien Sijte

Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kultursenter som ligger på Snåsa i Trøndelag. Saemien Sijte tar imot besøkende gjennom hele året, og formidler om sørsamisk kultur og historie, før og nå. I museumsbutikken skal du finne det seneste innen sørsamisk litteratur.

Besøk Saemien Sijte
Finnmon

Finnmon

Trolig har dette stedet fått sitt navn fra benevnelsen finn, som i dette området, tidligere ble brukt om samer. Fra sine reiser i Jämtland omkring 1800, skrev historikeren Fale Burman: “Reste tillbaka från Finnmon.

Besøk Finnmon
Norra Berget

Norra Berget

Norra Berget i Sundsvall oppviser en variasjonsrik samisk historie fra langt tilbake i tid. Bland annet har sockenlappar og ders familier oppholdt seg fast i området, og fjellsamer har besøkt Norra Berget tilfeldig under sine vinterflyttinger med reinene mot kystområdet.

Besøk Norra Berget
Västernorrlands museum, Murberget

Västernorrlands museum, Murberget

På Västernorrlands museum, Murberget, finnes to samiske boplasser, en tradisjonell skogssamisk og en fjellsamisk. Museet har også en samling med omkring 500 samiske gjenstander, både hverdagsgjenstander og kunsthåndtverk, samt noen innsamlede fortellinger om samer og en stor samling eldre fotografier med samiske motiv.

Besøk Västernorrlands museum, Murberget

Oppbevaringsgrop

Oppbevaringsgroper, som er en slags forganger til jordkjelleren, har blitt brukt fra steinalderen og, i samisk sammenheng, langt inn på 1900-tallet.

Lær mer om Oppbevaringsgrop

Funnsted

Et funnsted er et sted det blir gjort enkeltfunn av forhistoriske gjenstander. Det er ingen forbindelse med kjente bosetninger, anlegg eller lokaler i umiddelbar nærhet. 

Lær mer om Funnsted

Gjemmested

Gjemmesteder og forvaringssteder i tilknytning til spesifikke aktiviteter har alltid vært vanlig. Det som ble oppbevart på gjemmesteder var sånt som det var praktisk å ha igjen nære en plass.

Lær mer om Gjemmested

Kokegrop

En kokegrop er en gravd grop i marken for å tillage mat, ikke nødvendigvis bare gjennom koking. Kokegroper har blitt brukt fra steinalderen og inn i nyere tid. Det finnes tre typer kokegroper.

Lær mer om Kokegrop
Røykbål

Røykbål

Om sommeren kan reinsdyr bli svært plaget av insekter. En måte å holde reinflokken samlet samt gi dem litt avlastning fra insektene, kan være å lage en røyk ild som avgir mye røyk. 

Lær mer om Røykbål
Gammetuft

Gammetuft

Med gammetuft menes at en samisk gamme har stått på plassen. Gammetuftene kan være synlige som en rund voll med ildsted i midten. Benevnelsen gammetuft omfatter ulike typer av gammer. Formen på gammetuften kan derfor variere fra rund, oval, kvadratisk eller rektangulær.

Lær mer om Gammetuft
Reingjerde

Reingjerde

Et reingjerde er et gjerde som brukes til å holde reiner innenfor et begrenset område under arbeid. Reingjerdet brukes for eksempel til å skille ut, merke, slakte eller fôre rein. 

Lær mer om Reingjerde

Baalka er utviklet gjennom Interregprosjektene Beavnardahke og Sámis on the Coast – Beavnardahke II, to prosjekt av Gaaltije – sydsamiskt kulturcenter i Östersund og Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Prosjektene er finansiert av Interreg Nord, Saemiedigkie, Länsstyrelsen Västernorrland, Länsstyrelsen Jämtlands län, Kulturrådet og Trøndelag Fylkeskommune.

 

  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
Logotype in footer
Logotype in footer