Hero image
På Norra Berget i Sundsvall har sameforeningen Noerhtenaestie sitt tilholdssted. Foto Ann Kristin Solsten

Norra Berget, Sundsvall 

Norra Berget kan oppvise en variert samisk historie fra langt tilbake i tid.

I dette området har fastboende sockenlapper og deres familier oppholdt seg, og fjellsamer har besökt Norra Berget tilfeldig under sine vinterflyttinger med rein mot kystområdene. Noen av de reineiende fjellsamene passerte området på vei til kysten, eller på vei tilbake til sine fjellområder. Andre slo leir med dyrene på Norra Berget, eller i områdene omkring. Utover dette fantes kanskje også en skogssamisk befolkning her i eldre tid? 

Den samiske historien på Norra Berget kommer til syne blant annet gjennom eldre stedsnavn, som myrområdet Lapploken, som ligger midt på Norra Berget. Bakgrunnen til navnet er ikke kjent, men kan helt klart knyttes til en samisk befolkning. Stedet har blitt kalt Lapploken i alle fall siden 1857, da det finnes oppgitt på et kart over området, men sannsynligvis er navnet en god del eldre enn det. I forbindelse med avisnotiser fra 1859 nevnes Lapploken som et område med «Särdeles goda beteshagar». Mens dette, ved denne tiden, mest sannsynlig gjaldt beiteshager for bondesamfunnets husdyr, er det ikke utenkelig at samer, under eldre tid, brukte området for sine reiner, og at de da også bodde der. Viktig, når man bosatte seg ved ulike steder, var tilgangen på vann, og da det like ved Lapploken finnes en vannkilde, er det ikke usannsynlig at det var slik. 

På Norra Berget finner vi i tillegg rester etter det som kan ha vært s.k. fågelfångstanläggningar. Fågelfångstanläggningar er en kategori kulturminner som ofte forbindes med sockenlapper, men undersøkelser har vist at de først kan ha vært brukt av skogssamer, mens tradisjonen med å opprette nevnte anlegninger for jakt, kan ha gått i arv til deres etterkommere, sockenlappene.  

Fra nyere tid er det kjent at Fornminnesforeningen, som også holder til på Norra Berget, bygde en samisk boplass der. Boplassen, som besto av en gamme, en stolpebod, ett redskapsskjul, en matvarestillning, og et åpent ildsted, sto oppført mellom 1912 og 1941, da det ble revet. I dag har derimot Sameforeningen Noerhtenaesties et viste i det samme området, og på Norra Bergets museum finnes en permanent samisk utstilling, der blant annet gjenstander etter fjellsamenes vinterflyttinger mot kysten, kan betraktes. 

Norra Berget
Norra Berget i Sundsvall oppviser en variasjonsrik samisk historie fra langt tilbake i tid.

Baalka er utviklet gjennom Interregprosjektene Beavnardahke og Sámis on the Coast – Beavnardahke II, to prosjekt av Gaaltije – sydsamiskt kulturcenter i Östersund og Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Prosjektene er finansiert av Interreg Nord, Saemiedigkie, Länsstyrelsen Västernorrland, Länsstyrelsen Jämtlands län, Kulturrådet og Trøndelag Fylkeskommune.

 

  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
Logotype in footer
Logotype in footer