Hero image
Veldig mange samer bor i dag i byer som Oslo og Stockholm, eller andre steder rundt omkring i verden. Foto Ann Kristin Solsten

Ikke alle samer er nomadiserende

Det kan være vanskelig å skille ulike samiske befolkningsgrupper fra hverandre. Forhold har endret seg over tid, og de ulike gruppene har blandet seg med hverandre og det øvrige samfunnet, og skapt nye levemåter

Mens flere samer, avhengig av levemåte og levebrød, har vært nomadiske, finnes det flere eksempler på mer fastboende samer, og samer som har hatt andre innkomstkilder enn jakt, fiske og reindrift. Tidligere kunne for eksempel samer som hadde vært tilknyttet reindriften, men som på grunn av alder eller sykdom ikke lenger klarte å ta del av den nomadiske livsstilen, slå seg ned og livnære seg som tjenestefolk hos fastboende. Andre slo seg, av ulike årsaker, ned som nybyggere. Mange produserte også håndverk for salg, og skaffet seg en inntekt på den måten.

Sockenlappen utførte oppgaver som ingen andre ville befatte seg med

Fra begynnelsen av 1700-tallet dukket begrepet sockenlapp opp som yrkestittel i enkelte deler av Sverige. Sockenlappen var en fastboende same, ansatt av et sokn for å utføre ulike arbeidsoppgaver. Ofte ble sockenlappen satt til å avlive og flå hunder og hester, og annet som folk oftest ikke ville ta del av. Sockenlappen kunne også bli satt til å holde rovdyr borte fra bygdene, og ofte var sockenlapper kjent som gode håndverkere, som blant annet sørget for at bøndene hadde tilgang til korger og tau. Sockenlapper var virksomme fram mot slutten av 1800-tallet. I forbindelse med de store samfunnsendringene som ble innledet i og med industrialiseringen, opphørte behovet av deres tjenester.

I dag er den samiske befolkningen spredd også langt utenfor Saepmie

Samer lever i dag oftest slik som den øvrige befolkningen gjør. De har samme utdannelser og jobber, og samme tilgang til hus, biler og moderne teknikk. Den samiske befolkningen, som under så lang tid har bodd side om side med den øvrige, har blitt mer og mer assimilert i storsamfunnet. Veldig mange samer bor i dag i byer som Oslo og Stockholm, eller andre steder rundt omkring i verden. Til tross for at de befinner seg langt bort fra Saepmie har flere likevel klart å beholde sin samiske identitet og visse kulturelle uttrykk.

Sockenlapper ble ofte tatt for å være synske og «trollkunnige». Det ble sagt at de kunne helbrede sykdommer, men også kaste forbannelser over folk som gjorde dem urett. Man hadde derfor oftest stor respekt for sockenlappen, og ønsket ikke komme i konflikt med han.

Hva har du lært om det samiske folket?

folket

Hvilke land omfattes av Saepmie?

folket

Hva har sjøsamer tradisjonelt levd av?

folket

Hvilke arbeidsoppgaver inngikk ofte i sockenlappens?

folket

Hvor finnes det skogssamisk næring i dag?

folket

Hvordan beskrives samer i de eldste nedtegnelsene som omhandler det samiske folket?

folket

Visste du at de fleste nedtegninger som omhandler samenes tidlige historie, er skrevet av ikke-samer, og ble ofte nedtegnet av personer som selv ikke hadde besøkt samene eller deres områder, men fått historier som skildres fortalt av andre.

Steder å besøke og spor å finne i naturen

Bøla kafé

Bøla kafé

På Bøla kafé serveres det lokalprodusert mat like ved den kjente helleristningen Bølareinen. Her kan du bli bedre kjent med sørsamisk kultur gjennom maten og ta en kort spasertur ned til det kjente helleristningsfeltet på Bøla som er lett tilgjengelig.

Besøk Bøla kafé
Gaaltije

Gaaltije

I Staare, Östersund, ligger Gaaltije - Sydsamiskt kulturcentrum. Gaaltije er det sørsamiske ordet for vannkilde, og som navnet tilsier er Gaaltije i Östersund en kilde for kunnskap. Der kan du läre deg mer om samisk kunst og kultur, og der finnes en butikk med samisk sølv, reinkjøtt, litteratur, inredningsartikler og vätnoe, samisk sløyd.

Besøk Gaaltije
Hucksjöåsen

Hucksjöåsen

Her kan du bli bedre kjent med gammen i Hucksjöåsen, dens historie, familien og byaföreningens, grendelagets engasjement.

Besøk Hucksjöåsen
Saemien Sijte

Saemien Sijte

Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kultursenter som ligger på Snåsa i Trøndelag. Saemien Sijte tar imot besøkende gjennom hele året, og formidler om sørsamisk kultur og historie, før og nå. I museumsbutikken skal du finne det seneste innen sørsamisk litteratur.

Besøk Saemien Sijte
Finnmon

Finnmon

Trolig har dette stedet fått sitt navn fra benevnelsen finn, som i dette området, tidligere ble brukt om samer. Fra sine reiser i Jämtland omkring 1800, skrev historikeren Fale Burman: “Reste tillbaka från Finnmon.

Besøk Finnmon
Norra Berget

Norra Berget

Norra Berget i Sundsvall oppviser en variasjonsrik samisk historie fra langt tilbake i tid. Bland annet har sockenlappar og ders familier oppholdt seg fast i området, og fjellsamer har besøkt Norra Berget tilfeldig under sine vinterflyttinger med reinene mot kystområdet.

Besøk Norra Berget
Västernorrlands museum, Murberget

Västernorrlands museum, Murberget

På Västernorrlands museum, Murberget, finnes to samiske boplasser, en tradisjonell skogssamisk og en fjellsamisk. Museet har også en samling med omkring 500 samiske gjenstander, både hverdagsgjenstander og kunsthåndtverk, samt noen innsamlede fortellinger om samer og en stor samling eldre fotografier med samiske motiv.

Besøk Västernorrlands museum, Murberget

Oppbevaringsgrop

Oppbevaringsgroper, som er en slags forganger til jordkjelleren, har blitt brukt fra steinalderen og, i samisk sammenheng, langt inn på 1900-tallet.

Lær mer om Oppbevaringsgrop

Funnsted

Et funnsted er et sted det blir gjort enkeltfunn av forhistoriske gjenstander. Det er ingen forbindelse med kjente bosetninger, anlegg eller lokaler i umiddelbar nærhet. 

Lær mer om Funnsted

Gjemmested

Gjemmesteder og forvaringssteder i tilknytning til spesifikke aktiviteter har alltid vært vanlig. Det som ble oppbevart på gjemmesteder var sånt som det var praktisk å ha igjen nære en plass.

Lær mer om Gjemmested

Kokegrop

En kokegrop er en gravd grop i marken for å tillage mat, ikke nødvendigvis bare gjennom koking. Kokegroper har blitt brukt fra steinalderen og inn i nyere tid. Det finnes tre typer kokegroper.

Lær mer om Kokegrop
Røykbål

Røykbål

Om sommeren kan reinsdyr bli svært plaget av insekter. En måte å holde reinflokken samlet samt gi dem litt avlastning fra insektene, kan være å lage en røyk ild som avgir mye røyk. 

Lær mer om Røykbål
Gammetuft

Gammetuft

Med gammetuft menes at en samisk gamme har stått på plassen. Gammetuftene kan være synlige som en rund voll med ildsted i midten. Benevnelsen gammetuft omfatter ulike typer av gammer. Formen på gammetuften kan derfor variere fra rund, oval, kvadratisk eller rektangulær.

Lær mer om Gammetuft
Reingjerde

Reingjerde

Et reingjerde er et gjerde som brukes til å holde reiner innenfor et begrenset område under arbeid. Reingjerdet brukes for eksempel til å skille ut, merke, slakte eller fôre rein. 

Lær mer om Reingjerde

Baalka er utviklet gjennom Interregprosjektene Beavnardahke og Sámis on the Coast – Beavnardahke II, to prosjekt av Gaaltije – sydsamiskt kulturcenter i Östersund og Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Prosjektene er finansiert av Interreg Nord, Saemiedigkie, Länsstyrelsen Västernorrland, Länsstyrelsen Jämtlands län, Kulturrådet og Trøndelag Fylkeskommune.

 

  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
Logotype in footer
Logotype in footer