Gammetuft, gåetiesijjie, gööth-sijjie, gået’-aevjie

Med gammetuft menes at en samisk gamme har stått på plassen. Gammetuftene kan være synlige som en rund voll med ildsted i midten.

Benevnelsen gammetuft omfatter ulike typer av gammer, blant annet gammer med kløftstangskonstruksjonen, buestangstkonstruksjonen, lavvo og torvgamme, men også skogssamenes tømrede gammer. Formen på gammetuften kan derfor variere fra rund, oval, kvadratisk eller rektangulær. Konstruksjonene har gjort at man kan bygge et bosted med materialer som man finner i nærområdet, men også at disse materialene kan gå tilbake til naturen når bostedet går ut av bruk.

En gamme som bygges av gammestenger utgjør en grunnstamme som tekkes med never og torv. Valget av material, sted, vedlikehold og klima kan være avgjørende for hvor lenge en gamme kan stå. Vanligvis har gammene et ildsted i midten. Gammer uten ildsted har sannsynligvis blitt benyttet til oppbevaring eller som fjøs, til for eksempel geiter.

Gammen med sin romslige inndeling forbindes med ildstedet, aernie, i midten. Alderen anslås å være like gammel, de eldste daterte ildstedene av samisk type er fra vår tidsregnings begynnelse, det vil si ca 2000 år gamle.  Foruten ildstedet kan man av og til se spor etter en voll om det har vært en torvgamme. Og motsvarende kan man se steiner i ytterkanten som en ring der det det har vært en lavvo, steinene har holdt ned teltduken eller blitt brukt som underlag for lavvostengene.