Kokegrop, voessjemekrogke   

En kokegrop er en gravd grop i marken for å tillage mat, ikke nødvendigvis bare gjennom koking. Kokegroper har blitt brukt fra steinalderen og inn i nyere tid. De fleste arkeologisk undersøkte og daterte kokegroper stammer fra jernalderen, ca. 500 år fra vår tidsregning og frem til 1050.   

Det finnes tre typer kokegroper. Den vanligste er en gravd grop som kan være varierende i størrelse. Gropen kan være alt fra 0,5 m. lang til opp mot 3 m., og 30-50 cm. dyp. Formen kan være oval, rund eller rektangulær. De største er ofte rektangulære.  

I gropen har man fyrt så man har fått glør. Så har man dekket det med store mengder steiner. Når steinene var varme ble maten pakket i bløt never og lagt på steinene og så dekt med torv og mose og på den måten tilberedt. Eller, så har man dekt gropen med kvister og tørket kjøttet eller fisken oppå den varme gropen.  

En annen variant er at man i stedet for å fyre i gropen har laget bål ved siden av gropen. Så har man lagt steiner i bålet for å få dem skikkelig varme, når de ble varme nok ble de flyttet til gropen for så å tillage maten oppå der. En tredje variant er å dekke den gravde gropen med et skinn med kjøttsiden opp. I gropen legges så kalde steiner og gropen fylles  med vann. Et bål fyres opp ved siden, der man varmer steiner. Når de er varme nok legges de ned i gropen sammen med maten som skal kokes.