Som ved de fleste andre kulturer finnes det flere forskjeller også innen den samiske. Foto William Stenvall Zetterström

Et urfolk i Europa

Som et av verdens alle urfolk, men det eneste urfolket i Europa, skiller vi oss fra det øvrige samfunnet gjennom vår kultur, våre skikker og språk.

Saemieh, samer, er et grenseløst folk. Samer bebodde området lenge før dagens grenser ble dratt, og har bedrevet næring og virksomhet på tvers av landegrensene langt inn mot nyere tid. Samene har også hele tiden greid å være et folk, og samtidig være naboer med andre.

I henhold til dagens grenseinndeling strekker Saepmie, Samenes land, seg over fire nasjoners områder, Norge, Sverige, Finland og Russland. Samer kan dermed ha ulike statsborgerskap, norsk, svensk, finsk eller russisk, avhengig av hvilket land de bor i. Samhørigheten oss samer imellom er stor, og ofte finnes også nære familie- og vennskapsrelasjoner på tvers av grensene.

Ulikheter innen den samiske kulturen

Som ved de fleste andre kulturer finnes det flere forskjeller også innen den samiske. Ulike samiske språk og dialekter er ett eksempel på dette, mens levemåter og næringer er et annet. Tradisjonelt har vi i hovedsak levd av det landet kunne by på, som alle andre. Noen levemåter har vi hatt til felles med nabofolkenes, mens andre har vært typisk samisk, slik som reindrifta. Ofte forbindes samer med reindrift, til tross for at de fleste samer i dag lever av helt andre ting. Også under eldre tid bedrev samer andre næringer ved siden av reindriften, mens mange fant helt andre måter å skaffe seg sitt levebrød på.

Flere ulike benevninger har blitt brukt gjennom tidene for å beskrive samer. Benevningen Same er derimot samenes eget navn på sitt folk, og det de fleste samer ønsker å bli kalt.

Del 2 – Ulike næringer

Bøla kafé

På Bøla kafé serveres det lokalprodusert mat like ved den kjente helleristningen Bølareinen. Her kan du bli bedre kjent med sørsamisk kultur gjennom maten og ta en kort spasertur ned til det kjente helleristningsfeltet på Bøla som er lett tilgjengelig.

Besøk Bøla kafé

Gaaltije

I Staare, Östersund, ligger Gaaltije - Sydsamiskt kulturcentrum. Gaaltije er det sørsamiske ordet for vannkilde, og som navnet tilsier er Gaaltije i Östersund en kilde for kunnskap. Der kan du läre deg mer om samisk kunst og kultur, og der finnes en butikk med samisk sølv, reinkjøtt, litteratur, inredningsartikler og vätnoe, samisk sløyd.

Besøk Gaaltije

Hucksjöåsen

Her kan du bli bedre kjent med gammen i Hucksjöåsen, dens historie, familien og byaföreningens, grendelagets engasjement.

Besøk Hucksjöåsen

Saemien Sijte

Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kultursenter som ligger på Snåsa i Trøndelag. Saemien Sijte tar imot besøkende gjennom hele året, og formidler om sørsamisk kultur og historie, før og nå. I museumsbutikken skal du finne det seneste innen sørsamisk litteratur.

Besøk Saemien Sijte

Finnmon

Trolig har dette stedet fått sitt navn fra benevnelsen finn, som i dette området, tidligere ble brukt om samer. Fra sine reiser i Jämtland omkring 1800, skrev historikeren Fale Burman: “Reste tillbaka från Finnmon.

Besøk Finnmon

Norra Berget

Norra Berget i Sundsvall oppviser en variasjonsrik samisk historie fra langt tilbake i tid. Bland annet har sockenlappar og ders familier oppholdt seg fast i området, og fjellsamer har besøkt Norra Berget tilfeldig under sine vinterflyttinger med reinene mot kystområdet.

Besøk Norra Berget

Västernorrlands museum, Murberget

På Västernorrlands museum, Murberget, finnes to samiske boplasser, en tradisjonell skogssamisk og en fjellsamisk. Museet har også en samling med omkring 500 samiske gjenstander, både hverdagsgjenstander og kunsthåndtverk, samt noen innsamlede fortellinger om samer og en stor samling eldre fotografier med samiske motiv.

Besøk Västernorrlands museum, Murberget

Oppbevaringsgrop

Oppbevaringsgroper, som er en slags forganger til jordkjelleren, har blitt brukt fra steinalderen og, i samisk sammenheng, langt inn på 1900-tallet.

Lær mer om Oppbevaringsgrop

Funnsted

Et funnsted er et sted det blir gjort enkeltfunn av forhistoriske gjenstander. Det er ingen forbindelse med kjente bosetninger, anlegg eller lokaler i umiddelbar nærhet.

Lær mer om Funnsted

Gjemmested

Gjemmesteder og forvaringssteder i tilknytning til spesifikke aktiviteter har alltid vært vanlig. Det som ble oppbevart på gjemmesteder var sånt som det var praktisk å ha igjen nære en plass.

Lær mer om Gjemmested

Kokegrop

En kokegrop er en gravd grop i marken for å tillage mat, ikke nødvendigvis bare gjennom koking. Kokegroper har blitt brukt fra steinalderen og inn i nyere tid. Det finnes tre typer kokegroper.

Lær mer om Kokegrop

Røykbål

Om sommeren kan reinsdyr bli svært plaget av insekter. En måte å holde reinflokken samlet samt gi dem litt avlastning fra insektene, kan være å lage en røyk ild som avgir mye røyk.

Lær mer om Røykbål

Gammetuft

Med gammetuft menes at en samisk gamme har stått på plassen. Gammetuftene kan være synlige som en rund voll med ildsted i midten. Benevnelsen gammetuft omfatter ulike typer av gammer. Formen på gammetuften kan derfor variere fra rund, oval, kvadratisk eller rektangulær.

Lær mer om Gammetuft

Reingjerde

Et reingjerde er et gjerde som brukes til å holde reiner innenfor et begrenset område under arbeid. Reingjerdet brukes for eksempel til å skille ut, merke, slakte eller fôre rein.

Lær mer om Reingjerde