Samiske boplasser preges av flytt mellom ulike steder
De tradisjonelle boplassene i det sørsamiske kulturlandskapet er i stor grad preget av en nomadisk livsstil og tilpasning til reindrifta. Livsgrunnlaget til våre forfedre og formødre gjenspeiler seg i hvordan man har bodd og bygd.
Tradisjonelt har den samiske boplassen tilpasset seg en nomadisk livsstil, og det kan man også se på bygningene og bruken av dem. Man har hatt flere boplasser i løpet av et år i tilknytning til hvordan reinen vandrer og hvor den beiter. Hvor boplassen ligger kan derfor fortelle om når på året en boplass har vært i bruk. Derhviegåetie, torvgammen, og låavthgåetie, teltgammen, har lange tradisjoner i hele det samiske samfunnet og brukes fortsatt i dag, men kanskje mest på sommers tid.
En god gammeplass skal helst være på tørr mark, en jevn og slett bakke, og gjerne i le for været. Nærheten til vann er viktig, enten en vannkilde eller en bekk. Det er altså flere kriterier som bør oppfylles for å være en skikkelig god boplass. Tilgangen til material for å bygge gåetie og andre nødvendige bygninger har også vært viktig. Nærheten til skog for ved og doerkh, ris til gåetie, kan også ha vært avgjørende. I dag kan vi benytte motoriserte hjelpemidler til å frakte nødvendig material, og det gir oss større frihet til å velge egnede steder for å sette opp gåetie og andre byggverk.
