Ildsted, arnested, aernie

Aernie er ildstedet i en gamme eller lavvo, under en klippehelle er utendørs. Aernie, ildstedet er sannsynligvis det vanligste kulturminnet i Saepmie, og derfor et viktig kulturminne for å forstå samisk kulturhistorie og bosetning over tid.

Rundt aernie utspiller det meste seg og det har det gjort i alle tider. Inne gammen er aernie sentral og man kan si at det er der de ulike rommene i gammen utgår fra. Steinleggingen rundt ildstedet i gåetie er vanligvis oval eller rektangulær. Lengderetningen går mellom døra og båassjoe, det hellige området, som ofte kan markeres med en større flat stein. Som kulturminner kan ofte de steiner som har omkranset ildstedet synes. Noen ganger er steinene så overvokst at det bare er den rike vegetasjonen som har vokst opp av kull, aske og litt mat og drikke offer, som avslører ildstedet over bakken. Noen ganger finnes også små skjørbrente steiner i aernie, spesielt i de som har blitt vintertid for å forlenge varmen eller der man har forsøkt å forbedre oksygentilførselen og trekken til veden for å få dem litt opp fra marken.

Samiske ildsteder ligger ofte på tørre morenebakker, små bakker eller åser inntil myrer eller vassdrag. I fjellområdet kan man ofte finne dem ved en bekk eller vannkilde på et platå nære tregrensa. De kan være vanskelige å oppdage. Ved prøvestikk med jordborr finner man gjerne et lag med sot og under det kan det være et rødbrent lag som viser at ildstedet har vært i bruk over lengre tid. Ovale eller rektangulære steinlagte ildsteder er mest vanlig, mens runde eller uregelmessige former er mer sjeldne.

Ildstedene viser ofte tilknytninga og tilpasningen til reinen

Ildstedets plassering i landskapet kan si noe om til hvilken eller hvilke årstider den har vært i bruk. I følge noen skikker skulle ikke et gammelt ildsted gjenbrukes. Men til tross for det er det ikke uvanlig at man finner to eller flere ildsteder ovenpå hverandre ved arkeologiske utgravinger. Da har det første ildstedet vært overgitt så lenge at det ikke var synlig for de som anla den der på nytt. Det kan skille noen hundre år mellom da det nye og det gamle ildstedet har vært i bruk. Gjennom at flere generasjoner kan ha lest landskapet og stedene på en lik måte har gjort at senere generasjoner hele tiden har kommet tilbake til eldre områder og når sporene fra en tidligere generasjon er visket ut så er sjansen for at en ny generasjon tar til og bruker plassen igjen stor. På noen boplasser er det registrert over 20 ildsteder innenfor et område på 100 kvadratmeter. Steder med slike konsentrasjoner av ildsteder sier noe om tidsdybden, stedets betydning og iboende verdier.