Hero image
De samiske stedsnavnene og fagspråket om landet skaper mening. Midt i bildet fjorden Foelte, til høyre området Foeltenjaarke og til venstre et saajvevaerie et sted. Sammen med fagord som guevtele (snaufjell) og duvvege (utpå fjorden - kysten) kan man snakke om landet. Foto Håkon Hermanstrand.

Samiske stedsnavn forteller en viktig del av vår samiske historie. Stedsnavnene kan inneholde informasjon om områdets historie og har ofte tilknytning til landets egenskaper og utseende og områdets funksjon. Navna kan også fortelle om næring, spesielle hendelser eller personer.  

Stedsnavn kan virke veldig enkle å skjønne og tolke. Det stemmer noen ganger. Ord som johke (elv) og vaerie (fjell) er enkle å forstå. Andre ganger er det ikke så lett. Innsjønavnet Åanghkere er for eksempel en sammendragning av åanghke(djup kulp) og jaevrie, der jaevrie har blitt til –re, kanskje i løpet flere hundre år. Mange ganger er navna så gamle at vi ikke kan vite hva de egentlig hørtes ut som eller hva de betød. Det gjelder sjøl om de kan minne om ord av i dag. Da trenger man stor kunnskap i språk, språkhistorie og språklydforandringer for å kunne finne opprinnelsen til et navn. Noen ganger går ikke det heller, og vi må godta at vi ikke forstår stedsnavnets historie

Stedsnavn forteller historier

Gåetietjahke forteller om bosetting (gåetie – hus, gamme) i nærheten av fjelltoppen (tjahke). Buvrienjuenie forteller om et stabbur (buvrie) på eller ved stedet. Giedtienjaevrie forteller at det har vært eller er reingjerde (giedtie) ved sjøen. Vïnhtsejaevrie forteller at man har eller har hatt båt (vïnhtse) i vannet. Slik forteller mange stedsnavn om bosteder og arbeid. Stedsnavn forteller også hellige steder, slik Bissiedurrie forteller at skaret (durrie) har vært knytta til noe hellig (bissie). Saajvetjåalhte forteller også om forhold knytta til det som er hellig eller åndelig. Saajve refererer til åndelige vesener eller krefter, mens tjåalhte er en knaus. Til sammen blir navna i et område en hel fortelling, kart, kompass og gps.

Byer som Tråante (Trondheim), Staare (Östersund) og Sjädtavaellie (Sundsvall) gjemmer mange av våre historier. Her har vi bodd, reist, gått på skole og handla i mange århundrer. Sjädtavaellie har vært kirkested, markedsplass og vinterbeiteland for tamrein fra gammelt av. I Tråante og Staare ble de første samiske landsmøtene holdt i 1917 og 1918. Det blir regna som de første store markeringene av samepolitikk med krav om større hensyn til samiske rettigheter. I dag er det Sameting i Sverige, Norge og Finland. Alle de statene, og Russland, omfatter deler av Saepmie.

Til sammen blir navna i et område en hel fortelling, kart, kompass og gps.

Del 3 – Samisk i norsk og svensk

Steder å besøke og spor å finne i naturen

Gaaltije

Gaaltije

I Staare, Östersund, ligger Gaaltije - Sydsamiskt kulturcentrum. Gaaltije er det sørsamiske ordet for vannkilde, og som navnet tilsier er Gaaltije i Östersund en kilde for kunnskap. Der kan du läre deg mer om samisk kunst og kultur, og der finnes en butikk med samisk sølv, reinkjøtt, litteratur, inredningsartikler og vätnoe, samisk sløyd.

Besøk Gaaltije
Heia

Heia

Heia er og har vært et viktig sted for samene i området. Plassen ligger midt i flytteleia for Tjåehkere sijte, Østre Namdal reinbeitedistrikt. Det er en lett tilgjengelig plass for informasjon om samisk nærvær for de som er interessert og på reise gjennom Trøndelag langs E6.

Besøk Heia
Lopme Laante

Lopme Laante

Lopme Laante er en samisk park med samer og samisk næring som tema. De som besøker parken er både yngre og eldre personer som ønsker å lære seg mer om den samiske kulturen og det mangfoldet. I den store tregammen serveres reinkjøtt. Man kan også få smake på det samiske brødet gaahkoe, og drikke bålkaffe, prïhtjege, med kaffeost mens man inntar atmosfæ.

Besøk Lopme Laante
Saemien Sijte

Saemien Sijte

Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kultursenter som ligger på Snåsa i Trøndelag. Saemien Sijte tar imot besøkende gjennom hele året, og formidler om sørsamisk kultur og historie, før og nå. I museumsbutikken skal du finne det seneste innen sørsamisk litteratur.

Besøk Saemien Sijte
Vaegkie

Vaegkie

Vaegkie er et sørsamisk kulturmiljø der det formidles sørsamisk kultur og tradisjoner. Her finnes det tradisjonelle samiske bygninger som torvgammer og stabbur, og en «storgamme» for større selskap. Her kan du få ta del i historiefortellinger i gamma ved bålet og gå kulturstien og bli bedre kjent med reindrifta som drives i området.

Besøk Vaegkie
Norra Berget

Norra Berget

Norra Berget i Sundsvall oppviser en variasjonsrik samisk historie fra langt tilbake i tid. Bland annet har sockenlappar og ders familier oppholdt seg fast i området, og fjellsamer har besøkt Norra Berget tilfeldig under sine vinterflyttinger med reinene mot kystområdet.

Besøk Norra Berget
Lappudden

Lappudden

Lappudden i Nordingrå ligger midt i en gammel flyttevei for vinterflyttinger med rein mot kystlandet. Lappuddens historie omfatter både fastboende sockenlappar og fjellsamer med sine reiner på vinterbeite i området, og spor etter begge de samiske befolkningsgruppene er fremdeles synlige. I dag holder firmaet AGMA Forntid & Äventyr til med sine aktiviteter på Lappudden.

Besøk Lappudden
Fangstgrop

Fangstgrop

En fangstgrop er en gravd grop for fangst av ville dyr, vanligvis elg eller villrein. Det er den vanligste kulturminnetypen i Skandinavias innland. Det sørsamiske språket har mange ord for fangstgrop, noen av ordene presiserer også hvilket dyr det er som skal fanges i dem

Lær mer om Fangstgrop

Bjørnegrav

Bjørnen er et av de aller helligste dyr  i vår samiske mytologi. Den ble tradisjonelt jaktet i en jaktform som inneholdt mange ritualer. Etter en vellykket bjørnejakt og etterfølgende bjørnefest, så skulle bjørnen hedres med en begravelse.

Lær mer om Bjørnegrav

Ferdselsvei

Stier og veier har alltid eksistert og fungert som forbindelsesledd mellom steder der mennesker har bodd og virket. Tidligere da menneskene ikke kunne påvirke landskapet mer en minimalt var stier og ferdselsveier tilpasset landskapet.  

Lær mer om Ferdselsvei
Forhistorisk boplass

Forhistorisk boplass

En forhistorisk boplass er vanligvis en varig forlatt boplass der mennesker har bott i kortere eller lengre tid, og en gang utført sine hverdagslige sysler.

Lær mer om Forhistorisk boplass

Funnsted

Et funnsted er et sted det blir gjort enkeltfunn av forhistoriske gjenstander. Det er ingen forbindelse med kjente bosetninger, anlegg eller lokaler i umiddelbar nærhet. 

Lær mer om Funnsted

Gjemmested

Gjemmesteder og forvaringssteder i tilknytning til spesifikke aktiviteter har alltid vært vanlig. Det som ble oppbevart på gjemmesteder var sånt som det var praktisk å ha igjen nære en plass.

Lær mer om Gjemmested
Grav

Grav

Samiske graver og gravsteder kan se ut på flere ulike måter. Typisk for de sørsamiske gravene er at den døde ofte har blitt lagt i never og begravet sammen med sine personlige eiendeler samt noen gravgaver.

Lær mer om Grav

Baalka er utviklet gjennom Interregprosjektene Beavnardahke og Sámis on the Coast – Beavnardahke II, to prosjekt av Gaaltije – sydsamiskt kulturcenter i Östersund og Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Prosjektene er finansiert av Interreg Nord, Saemiedigkie, Länsstyrelsen Västernorrland, Länsstyrelsen Jämtlands län, Kulturrådet og Trøndelag Fylkeskommune.

 

  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
Logotype in footer
Logotype in footer