Grav, gaelmie 

Samiske graver og gravsteder kan se ut på flere ulike måter. Det finnes ingen en enhetlig begravelsesmetode for spesielle tidssperioder, iallefall har det ikke, så langt, vært mulig å skille ut dette arkeologisk.

Typisk for de sørsamiske gravene er at den døde ofte har blitt lagt i never og begravet sammen med sine personlige eiendeler samt noen gravgaver. Enkelte ganger ligger den døde i pulken sin, gierehtse. De aller fleste som døde under forhistorisk tid, finner vi ingen spor etter i det hele tatt.

Under 200-tallet f.Kr. ble det anlagt en gravplass på Krankmårtenshögen. Gravskikken der inneholder samiske trekk, for eksempel ved at horn fra reinsdyr og elg har blitt lagt ovenpå dem. I samisk sammenheng symboliserer horn liv, død og gjenfødelse. Gravfeltet på Krankmårtenshögen var i bruk i omkring 400 år, dvs. fram til på 200-tallet.

Sannsynligvis har de døde blitt pakket inn i et skinn eller i never, og kanskje deretter blitt plassert på et slags stativ over bakken, beskyttet av hornkroner som skulle hjelpe de døde med å komme seg videre. Dette har vært en vanlig begravelsesmetode i andre arktiske og subarktiske områder. Noen ganger fikk de døde sitt siste hvilested i sin derhviegåetie, torvgamme, hvorpå stedet deretter ble forlatt. Dette blir oppgitt i en del skriftlige kilder, gitt fra prester fra slutten av 1600-tallet, men også i andre senere kilder.

Det vanlige ved de observerte gravene, er at de har blir lagt under ulike typer steinoverheng, lihpiegaelmie, under reiste steinplater, i steinterreng og i brosteinsmarker. Graver i steinrøyser, lignende bondesamfunnets graver fra samme tid, forekommer også.

Et annet samisk gravfelt er det tidlige middelaldersgravfeltet på Vivallen fra 1100-tallet, der gravene, så langt, er de eneste kjente i sitt slag. Her har de døde blitt begravet i bakken sammen med eiendelene sine, og det er gjort funn av at de har blitt svept i never. Gravfeltet, som har blitt benyttet i omkring 100 år, ser ut til å ha bestått av omkring 20 graver. De aller fleste av de avdøde ser imidlertid ut til å ha fått en type grav som ikke har etterlatt seg klare spor. Kanskje har gravsteder lignende de på Vivallen vært mer vanlig enn det vi vet så langt. Slike gravfelt blir bare funnet ved tilfeldigheter da de ikke oppviser spor ovenfor bakken.