Namsos kommune
Namsos kommune/ Nåavmesjenjaelmien tjïelte har navnet sitt fra den store elva Nåavmesje/ Namsen som munner ut i fjordsystemet sentralt i kommunen. Kommunen omfatter tre reinbeitedistrikter, byen Namsos og tallrike samiske kulturminner
De gamle samiske navna på elva Namsen og området Namdalseid; Laakese og Aejrie, forteller samisk historie tilbake til vikingetida. Laakese og Aejrie er ord lånt inn i samisk fra norrønt. Også stedsnavn som Dåapma og Dåapmajaevrie forteller at kommunen er et samisk landskap, og sentralt reinbeiteområde for tre sïjth/ reinbeitedistrikter. Kommunen er et av Trøndelags største vinterbeiteområder for rein. Alle delene av kommunen har samiske kulturminner. Historien møter oss konkret gjennom gjennom navn som Buvriejaevrie (Stabbursvatnet) og Finnbudalen. Noen kulturminner er merka og knytta til turløyper i byområdet eller i kommunen. Namdalsmuseet i Namsos har som del av utstillinga si samiske gjenstander og to samiske bygninger, ei gamme og et stabbur, fra en samisk boplass i Lænnamarka nært byen.
Kommunens store norske forfatter, Olav Duun (1876 – 1939) fra Jøa, har i sin litteratur speila den samiske delen av samfunnet som han kjente. Duun gir oss glimt av den fastboende samiske befolkninga i området. Det best kjente eksempelet er kanskje fra romanen I blinda, som skildrer et omstridt ekteskap mellom ei samisk jente og en norsk gutt som endte tragisk. Dette er fortellinger basert i ei anna tid, og når kommunen i dag har et samisk navn, vitner det om endringer siden tida som Olav Duun hentet sin inspirasjon fra.
Byen Namsos har helt siden den ble grunnlagt i 1845 vært et viktig senter for handel og samferdsel. Byen var et naturlig valg for sameskole og samepolitiske møter. Den første sameskolen for Sør-Norge som var en internatskole, ble starta opp i Havika i Namsos i 1910 av norske misjonsselskaper. Skolen var privat, men fikk også offentlig støtte. Skolen hadde ubetydelig samisk innhold og sjelden samiske ansatte. Havika-skolen er en del av historien om fornorsking av samer. Internatskolen var i drift fram til 1951, og hadde bare samiske elever. Derfor har mange en tilknytning til Namsos gjennom sin egen eller slektningers skolegang, og mange av elevene ble konfirmert i Namsos.
Beliggenheten og samferdsel var grunner til at sameskolen ble lagt til Namsos, og sammenlagt ble dette også bakgrunnen for at Namsos ble et samepolitisk møtested. Flere politiske møter ble lagt til Namsos i tiåret før det første landmøtet i Trondheim i 1917. Derfor var byen et viktig sted i tidlig samisk politisk historie. Kjente politikere som Daniel Mortenson, Elsa Laula Renberg, Martin Jonassen, John Eliassen Boere, Sanna Jonassen og Anton Jonassen var mange ganger i Namsos, og noen av dem bodde i dagens kommune. Flere av dem hadde barn på skolen i Havika.